Så var jeg blitt sååå stor, at det var på tide å få seg mobil, for å holde kontakten med venner. Jeg var 11 år da jeg fikk mitt første mobil og det var en Nokia 3310, alle hadde en slik mobil, fordi det var kjempe populært å spille snake. Jeg husker at alle satt med mobilen og spilte snake. Det var om å få mest poeng, da var du ”snake-kongen” liksom.
Den andre mobil jeg fikk var en Siemens A50, med gulaktig skjerm. Den var kul, fordi den var liten liksom. Og man kunne ha polyfoniske ringetoner på den.
Den andre mobil jeg fikk var en Siemens A50, med gulaktig skjerm. Den var kul, fordi den var liten liksom. Og man kunne ha polyfoniske ringetoner på den.
Etter det så fikk jeg en Samsung-e730. Den kunne jeg ta bilder med, og den hadde i tillegg fargeskjerm.
Så husker jeg at det begynte å bli populært med sanger på mobilen, og spesielt på klapptelefon. Da fikk jeg som julegave en Sony Ericsson Z520, og var kjempe fornøyd med. Kunne både ta bilder og høre på sanger. I tillegg kunne jeg sende, og motta mms.
En lang periode så brydde jeg meg ikke lenger om mobiler. Før, når jeg var mindre, så var det slik at jeg skulle ha nytt mobil hvert år. Det var det jeg alltid ønsket meg som julegave. Men hva er det egentlig du gjør med mobilen? Du sender meldinger, og prater. Hvilken som helst mobil har de funksjonene. Det er ikke slik at man hører på musikk eller tar bilder hele tiden. De fleste av oss er nysgjerrige bare i begynnelsen.
Jeg er enig at man skal ha en bra mobil, men man trenger ikke å bytte den hvert år.
Nå har jeg en Sony Ericsson W610i, fordi jeg synes Sony Ericsson-mobilene er best, fordi batteriet varer så lenge. Selv om jeg har hatt mobilen i snart 2 år, så varer batteriet fortsatt 1 uke, og det er jeg fornøyd med. Den har også bra kamera, og mp3-spiller.
Nokia 3310:
Siemens A50:
Samsung-E730:
Sony Ericsson Z520:
Sony Ericsson W610i:
Og her kan jeg anbefale en bra mobil med kamera og greier, haha!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar